Nettverket Norske sanserom er interesseorganisasjon som omfavner fagmiljøer i Norge som benytter seg av terminologien Snoezelen og Multisensory environment  (MSE)

I et historisk perspektiv ble Snoezelen utviklet gjennom 1970-80 tallet i Nederland i forhold til mennesker med psykisk utviklingshemming, med mål om å skape en meningsfylt aktivitet (Hulsegge, J., & Verheul, A. (1986). Snoezelen: another world).

MSE har sitt utspring i Australia, og flere fagartikler (Pagliano) peker på at multisensoriske miljøer kan gi velvære, utvikling, læring og funksjon.

Definisjon av MSE : “A multisensory environment is a dedicated space or room: …where stimulation can be controlled, manipulated, intensified, reduced, presented in isolation or combination, packaged for active or passive interaction, and temporally matched to fit the perceived motivation, interests, leisure, relaxation, therapeutic and/or educational needs of the user. It can take a variety of physical, psychological and sociological forms” (Pagliano, P . (1999), s.107. Multisensory environments).

Det er et fagområde som har forholdsvis lite forskning, og baserer seg mest på erfaringsbasert kunnskap. Erfaring tilsier at det er ulik praksis i sanserom (Snoezelen, MSE) i Norge. Det er pågående forskning i forhold til dette som også gjelder Norden (Spedicult).

Elementer som er viktige innenfor dette fagfeltet er det fysiske miljøet, relasjoner, bruker/personen i sentrum. Kunnskap knyttet til sansene og kroppen er naturlig å inneha i disse miljøene.

Sansene er vårt bindeledd til verden (Pagliano, P. (2012). The Multisensory handbook. A guide for children og adults withsensory learning disabilities). Stimulering av sansene på en individuelt tilnærmet måte er et av sanserommets muligheter. Sansestimulering er nært forbundet med følelser og våkenhet (Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen).